Farge i kunsten

Kompetansemålene etter 7. trinn i kunst og håndtverk sier at elevene blant annet skal kjenne til hvordan kunstnere uttrykker seg ved hjelp av lys/skygge, form og farge, samt at de skal kunne gjøre rede for ulike kunstnere i ulike perioder og hvordan de har satt spor etter seg. Som en del av det å bli kjent med kunstnere og kunstverk i skolen vil jeg her bruke nasjonalromantikken som eksempel. Dette fordi det er en periode som er tydelig i sitt uttrykk, og elevene vil kunne se hva kunstneren ønsker å uttrykke ved hjelp av farger, lys og skygge.

Nasjonalromantikken
I nasjonalromantikken handlet det om å vise det ekte norske. Etter at vi hadde vært i union med Danmark, hadde vi i 1814 fått vår egen grunnlov. Nå skulle nasjonalfølelsen bygges opp. Dette preget både forfattere og kunstnere på denne tiden.

Adolph Tidemand
Blant annet Adolph Tidemand (1814-1876) er en kjent kunstner fra denne tiden. Han kom opprinnelig fra Mandal, men bodde mye av sin tid i Düsseldorf, Tyskland. Tidemand malte deltaljerte bilder, og brukte mest dype varme farger i sine verk. Bildene hans er karakteristiske nasjonalromantiske bilder som skildrer tiden han levde i.

Her vil jeg presentere to av Tidemand sine oljemalerier, der vi tydelig kan se denne tendensen. Et av de mest kjente bildene hans, som han malte sammen med en annen norsk kunstner, Hans Gude (1825-1903) er "Brudeferd i Hardanger" (1848)

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Adolph_Tidemand_%26_Hans_Gude_-_Bridal_Procession_on_the_Hardangerfjord_-_Google_Art_Project.jpg/800px-Adolph_Tidemand_%26_Hans_Gude_-_Bridal_Procession_on_the_Hardangerfjord_-_Google_Art_Project.jpg

 

Gude malte landskapet til dette bildet. Landskapet er typisk norsk med bratte fjell, fjorder og daler. I bakgrunnen er fjellene godt opplyst og dekket med snø. Vannet er speilblankt og stille og står i kontrast med de bratte fjellene. Himmelen er klar og blå, bare med noen små, tynne skydotter. Vi kan legge merke til at det er brukt varme farger foran i bildet og litt kaldere farger bakover i bildet. Dette gir en dybde i bildet.

Tidemand malte videre båtene med personene til dette bildet. Og som vi ser er det typisk norske tatt med her i form av det bunadskledde brudefølget som er på vei over fjorden. At man kan se at det er et brudefølge er blant annet på brudekronen kvinnen i den første båten bærer. Personene har fargerik bekledning, dominert av rødt, som er i kontrast med de duse fargene ellers i bildet. Den røde fargen er også komplimentærfargen til det grønne grunne vannet i forgrunnen. Bildet er veldig idyllisk.

Det neste som er verdt å legge merke til er kirken brudefølget kommer fra. Den har fått en sentral plass oppe på en haug mot midten av bildet, mellomgrunnen, mot de hvite, snøkledde fjellene i bakgrunnen. Øyet vil derfor dra seg mot dette punktet.

Kirken fører oss videre mot neste bilde "Haugianerne" (1848), som igjen viser at kristendommen sto sterkt på denne tiden.

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq2bBHvNIZOb5wh6PjRv2kHr6oTEkb1dD9IttuDK8piR2BAnqNBi7AievVfcY7opB5McVzTTNrHRcucmT6d8ofCmwp3xw4kV_JE6JksV17rCBcOvScEsKvV4bRG_MzGs7EYAaG61daJU_n/s1600/A_Tidemand-Haugianerne-1.jpg

Bildet fremstiller tydelig en mann i sentrum av bildet. Slik han står oppe på stolen med lyst som treffer han ovenfra, fra et hull i taket og med bibelen i hånden, kan man anta at dette er en lekpredikant. En person som reiste rundt og forkynnet. Han var en viktig person på denne tiden. På bildet blir han nesten fremstilt som guddommelig med dette lyset som fremhever han.

Det er kun de nærmeste personene rundt denne mannen på stolen som har fått litt farger. Fargene blir mer og mer duse, jo lengre vekk fra mannen på stolen vi kommer. Dette kan tolkes som at disse personene ikke er så viktige som han på stolen.

Det er bare brukt duse, dempede farger på dette bildet. Det som allikevel utpreger seg er kontrasten mellom de lyse fargene og de mørke. Alle personene som er tilstede som tilhørere i bildet virker motløse, triste og alvorstynget. Fargene bygger opp rundt stemningen til personene. Lekpredikanten, mannen på stolen, har lys jakke og er tydelig i bildet, noe som underbygger viktigheten hans.
Vi kan tolke fra dette bildet at religion hadde stor makt på denne tiden. Den opplyste forkynneren med religionen i sin hånd og de motløse, til dels fargeløse tilhørerene.

Disse to bildene er motsetninger til hverandre i forhold til rom og volum. "Brudeferd i Hardanger" viser et åpent landskap og store områder med god stemning. "Haugianerne" viser en dyster gruppe mennesker inne i et trangt rom med en person i fokus.

Hønekroki

Den beste måten å lære seg ting på, er å få prøve selv. Det å kunne bygge opp en tegning og lære metoder gjør at man med øving blir bedre og bedre for hver gang.

I en læringssituasjon gjelder det å presentere noe slik at elevene utvikler seg og blir litt bedre hele tiden.

Vi fikk prøve ut dette selv, med levende modeller.

Noe av poenget her er at vi skulle frigjøre oss fra å tegne slik vi pleier, da blir resultatet noe annet enn det det kanskje vanligvis blir. Ved å bruke ulike teknikker ble det mange ulike utrykk i bildene.

Her var omriss, med/uten detaljer, ulike grunnformer, ulike tegneredskaper (kull, maling, blekk, stifter) og hastighet noen av metodene og teknikkene vi brukte denne dagen.

Foto: Inger Lise Sveen Rønstad

Så får vi se om resultatet blir bedre neste gang :-)