Didaktisk del knyttet til bildebok

Bilde fra prduksjon av bildebok. Fotograf: Inger Lise Sveen Rønstad

Hvordan kan man jobbe med digital kompetanse i kunst og håndverksfaget etter 7. trinn ut fra egne erfaringer med bildebok?

I henhold til læreplanen (LK06) står det blant annet at elevene etter 7.trinn skal kunne:

-bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy

-fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt

http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=372029323&kmsn=189205472

Videre står det skrevet om kunst og håndverk, formål: «Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til personlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon og produksjon.» Det vil si at ikke bare skal eleven lage et produkt, men også kunne bearbeide det til et produkt som formidler et budskap. Kunnskap om bilder og bildearbeid er viktig for å kunne klare å presentere produktet mest mulig hensiktsmessig og til det formålet det var ment til. 

Ungdommen i dag er ofte opptatt av og benytter seg av ulik teknologi daglig. De aller fleste ungdommer har til en hver tid tilgang til mobiltelefon eller pc hele tiden. Og de har anledning til å opparbeide seg kompetanse på dette.  Det er derfor viktig at vi som kunst og håndverkslærere tar med oss denne interessen inn i faget og lærer elevene de bruksområder som er nyttige. Det står også skrevet i boka «Kunst  håndverk  teknologi og design» (Janne Lepperød m.fl. 2013) at ungdommen bruker mye av sin tid på å produsere og kommunisere medieuttrykk med den teknologien de har tilgjengelig. Det vil si ved hjelp av pc, mobiltelefon, digitalt kamera og digitale tegnebrett. Det er viktig å møte ungdommen der de er og med den interessen de har.

I arbeidet mitt med den digitale bildeboken hadde vi anledning til å velge ulike teknikker vi ville arbeide i, men det var et krav at vi skulle velge utsnitt, form, farger og redigere bilder i et fotoredigeringsprogram. Denne kunnskapen bidrar til at man som lærer selv har fått opparbeidet noe kompetanse på feltet og kan videreføre dette ut til klasserommet. Og da kan møte elevene på en arena som de allerede er kjent med og som mest sannsynlig interesserer dem. Noe som igjen kan skape en ny interesse for et fag, som ofte er blitt oppfattet som et sy, strikke eller trearbeidsfag.

I undervisningen kan elevene for eksempel bruke et bilde. Det kan brukes et fotografi eleven selv har tatt eller skanne et bilde som eleven har laget, og deretter arbeide videre med det i et fotoredigeringsprogram. Elevene må få lære om viktigheten ved god planlegging og hensikten med bildet.- Til hvilket formål skal det brukes? Hvilke elementer er viktig? Hvorfor velger jeg (eleven) akkurat dette bildet/utsnittet/ farger? Stemmer sluttproduktet med det jeg vil formidle?

Farger, utsnitt og perspektiv er ting som elevene med fordel kan lære mer av, og som ikke nødvendigvis er noe de har så god kunnskap om. Selv om de kan bruke mye av utstyret teknisk, er det viktig å lære hvordan valgene de gjør har påvirkning på resultat og andres oppfatning av produktet.

Kilder:

Lepperød, Janne; Kallestad, Trude; Gilje, Øystein (2013). Kunst håndverk teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kunst og håndverk. Hentet ut 07.11.15: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Formaal

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kunst og håndverk- kompetansemål. Hentet ut 07.11.15: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=372029323&kmsn=189205472

 

Prosesslogg til billedbok

Å lage en bildebok er en lang og møysommelig prosess. Fra det å få oppgaven til å få et produkt har vært en lærerik, men vanskelig prosess. Jeg har brukt veldig mye tid på å finne ut av tekniske ting, samtidig som det å finne gode løsninger på illustrasjoner har tatt tid.

Vi hadde en konkret oppgave, som var å lage illustrasjoner til en gitt tekst.

Oppgaven i seg selv var omfattende og stor. Jeg har lite erfaring med billedbokproduksjon og måtte jobbe mye med hvordan jeg ønsket at uttrykket i boken skulle være.

Siden boken er ment til å være rettet mot en spesiell gruppe barn, var det en del kriterier som måtte fylles. Det å ha lite detaljer og klare konturer var noe av det viktigste jeg jobbet etter. 

Hovedkarakteren jeg skulle jobbe med var delvis allerede beskrevet, «Nina». Men vi fikk lage vårt eget personlige preg på det, samtidig som de gruppene med felles karakterer satte noen føringer på karakterbeskrivelsene. Jeg valgte derfor å jobbe videre ut fra hovedkarakteren og brukte «Nina» til mal, da jeg skulle tegne mamma til Nina. Bente, som var den tredje karakteren jeg hadde var venninne til Nina, og hun valgte vi, gruppen vår, å beskrive litt som en motsetning, til utseende til Nina. Da ble det tydelige karakterer og vanskelig å misforstå bildene i boka.

Det første arbeidet med boka.

Teksten jeg fikk var lang, og det var vanskelig å finne hvilke scener som skulle illustrere de ulike delene av teksten. Jeg hadde mange ideer som jeg fortløpende noterte i teksten, slik at jeg senere kunne arbeide videre med dem. Disse notatene har jeg gjennom hele arbeidet med boken vendt tilbake til for å kunne se hvordan jeg tenkte på de ulike delene i teksten først. 

 Jeg laget en visjonsplansje, der jeg fant frem ulike teksturer og materialer jeg kunne bruke, tok fotografier og fikk tak i A2 ark som var formatet vi skulle jobbe i. Jeg laget videre en «storyboard», som ble det viktigste redskapet mitt da jeg skulle sette i sammen bildene til en bok.

For å kunne ivareta de ulike kriteriene som var satt for billedboka ble det mange forslag til hvordan jeg kunne løse oppgaven. Det å ta inn autentiske bilder av ulike ting ble viktig, samtidig som det ikke skulle være for mange slike elementer. Det kunne virke forstyrrende. Jeg tok et valg over noen få ting som jeg mente kunne være med på å understreke teksten, men allikevel ikke ville forstyrre leseopplevelsen. Noen bilder fant jeg ut av hadde blitt for detaljert, som å dele opp dukkehuset i alle etasjene. Jeg mener at det hadde blitt for omfattende i boka og kunne virket mot sin hensikt.

Forsiden

Det første jeg måtte finne ut av var min definisjon på «Nina». Jeg hadde flere forsøk på å tegne. De riktige proposisjonene for ungene og den voksne karakteren var viktig. Jeg tegnet lag på lag ut fra riktige dimensjoner på kroppen. Begynte med størrelsen og skisser av kroppen, deretter kledde jeg på figurene. Det ble til slutt en karakter som jeg syntes var bra. Nina skulle være en del av fremsiden.

Jeg oppdaget at min egen digitale kompetanse ikke var veldig god, da ting som å lagre bilder i riktig format var vanskelig. 

Det var vanskelig å jobbe videre med billedboken før karakteren var blitt «godkjent» av faglærere, selv om jeg hadde skrevet ned tanker og forslag til hvordan jeg skulle ha den, ble det ikke jobbet videre med boken før jeg hadde fått tilbakemeldinger på forsiden. Det føltes også meningsløst å jobbe med prosjektet, konkret, hvis det viste seg at karakteren jeg hadde jobbet frem ikke kunne brukes.

Prosessen med boken.

Da jeg hadde fått tilbakemelding på karakteren jeg hadde laget, jobbet jeg konkret videre med hvordan uttrykket i billedboken skulle være. Jeg laget ferdig bakgrunn, rekvisitter og de siste karakterene. I forhold til karakterbeskrivelsene var det duse farger som skulle brukes, dette fulgte jeg da jeg laget de to andre karakterene jeg skulle ha. Siden karakterene var duse i farger ville jeg videreføre dette i rekvisittene jeg lagde. Jeg brukte Ittens fargesirkel og tenke på komplementærfarger og fargesammensetninger etter dette. Det ble viktig å følge samme tema i hele boken.

Siden regn og regnvær var viktig i boken min, ble det til at jeg brukte mye kalde farger som blå og grønntoner. Da fikk jeg understreket dette.

Noen ting var beskrevet i teksten, i forhold til farger og dette brukte jeg videre i mine bilder. Blant annet den røde senga og den gule dynen. Dette gav kontraster til de duse fargene jeg hadde brukt som basisfarger. De tydelige fargene fremhevet disse tingene.

De fleste figurene klippet jeg ut og fotograferte, mens noen tenkte jeg at jeg skulle redigere i et billedredigeringsprogram.

Det tok mye tid å klippe ut alle figurene for senere å ta bilde av dem. Jeg hadde gitt meg selv mye ekstraarbeid, siden jeg bare kunne redigert dem i et bilderedigeringsprogram og klippet dem der.

Da dette skal være en digital billedbok var det et av kriteriene at vi skulle tenke på ulike applikasjoner som kunne legges til i boken. De applikasjonene jeg tenker kan brukes er: lyd, interaksjon og animasjon.

Tenkte applikasjoner i boka.

Lyd:

- lyden av regn på ruten, for å understreke at det regner ute. Dette kan brukes i mot vinduene på rommet til Nina.

-når Nina og Bente pakker opp pakken de henter på butikken, kan lyden av papir som blir krøllet være med på å understreke hva de holder på med.

Interaksjon:

-          For å tydeliggjøre hvordan dukkehuset til Nina er bygget opp kan dukkehuset deles i tre: tak, første- og andre etasje. Da kan leseren selv få se hvordan dukkehuset er bygget opp og inndelt. Hvis man ønsker det, siden rommene er beskrevet i teksten.

Animasjon:

-          Når Kine (dukken) hvisker til Bente hvor hun vil ha rommet sitt.

-          Kine som går fra rom til rom i dukkehuset

-          Nina som leverer hentelappen på pakken i butikken, og får pakken.

Nina som henter pakken. Bildet er ikke redigert, slik at det fortsatt er en arm ekstra.

Redigeringen.

Jeg jobbet mye med å redigere bildene i etterkant. Jeg fikk tilgang til Adobe Photoshop, som jeg brukte for å redigere bildene. Senere la jeg dem over i Adobe InDesign, hvor jeg laget billedboken.

InDesign var fin å lage bok i. Der kunne jeg lage hele billedboken samtidig, og i tillegg lage den i det formatet jeg skulle ha det i. Her var kravet A2. Jeg designet en bok med antall sider, som jeg hadde på «storyboarden» (8 sider).

Dette er "storyboarden" jeg jobbet ut fra. Bildene i sluttproduktet ble ikke nøyaktig slik som jeg tenkte, men innholdet i de ulike rutene ble det samme.

Det ble brukt mye tid på å redigere bildene inne i Photoshop. Der laget jeg masker (klippet rundt motivene jeg skulle ha) av de forskjellige bildene jeg hadde laget og redigerte farger. Problemet her var at jeg har lite erfaring med fotoredigeringsprogram og brukte mye tid på å finne de riktige redskapene å bruke. 

Jeg tok fotografi av karakterene, bakgrunn og de ulike elementene jeg skulle bruke. Jeg la alle bildene jeg skulle bruke inn i Photoshop og redigerte dem. Videre lagret jeg bildene som JPG filer. Det vil igjen si at jeg ikke brukte Photoshop til å lage bakgrunn og eller andre elementer, kun for å redigere bilder og lage masker av dem.

Å ta bilde av de ulike elementene gjorde at jeg kunne bruke de ulike bildene i ulike scener, uten å måtte ta et nytt fotografi for hver scene. Slik jeg måtte ha gjort hvis jeg kun skulle brukt fotografering av de ulike scenene. Jeg kunne også manipulere bildene, slik at jeg kunne bruke utsnitt direkte i bildet.

Da jeg skulle åpne bildene i InDesign for å jobbe videre med billedboka fant jeg ut at bildene som jeg hadde laget som masker, i Photoshop, og lagret som JPG filer åpnet seg med hvit bakgrunn. Det vil si at jeg ikke fikk brukt kun det redigerte elementet inne i billedboka. Derfor måtte jeg gjenta prosessen med bildene og nå lagret jeg de som PSD filer (Photoshop). Men det samme problemet var der fremdeles.

Løsningen var å redigere bildene en gang til og lagre de som PNG filer, da gikk de over som masker og jeg kunne bygge scenene opp i InDesign.

Etter hvert som jeg jobbet så jeg at jeg måtte legge til flere bilder og ta bort noen elementer som jeg hadde. Dette for å gjøre uttrykket i boka så enkelt som mulig.

Tanker etter at boken var ferdig.

Sluttresultatet av boken ble nok ikke helt som jeg hadde tenkt meg, da ideene om boka var i planleggingsfasen. Det viste seg at det er mye vanskeligere å få til de uttrykkene som du tenker på papiret. Redigeringen av bildene gjorde uttrykket på karakterene noe annerledes enn det jeg hadde tenkt meg, i forhold til form og farger. Det er stor forskjell på de bildene du har fysisk og hvordan man ser dem på skjerm. Hvis jeg hadde hatt mer erfaring med bilderedigering hadde det kanskje vært enklere, men jeg hadde ingen erfaring med det fra tidligere.

Men jeg har jobbet mye med boka. Det er brukt lang tid på å planlegge, tegne og ikke minst redigere bilder. 

Alle bildene som er brukt har jeg selv tatt i prosessen med å lage en billedbok.

Farge i kunsten

Kompetansemålene etter 7. trinn i kunst og håndtverk sier at elevene blant annet skal kjenne til hvordan kunstnere uttrykker seg ved hjelp av lys/skygge, form og farge, samt at de skal kunne gjøre rede for ulike kunstnere i ulike perioder og hvordan de har satt spor etter seg. Som en del av det å bli kjent med kunstnere og kunstverk i skolen vil jeg her bruke nasjonalromantikken som eksempel. Dette fordi det er en periode som er tydelig i sitt uttrykk, og elevene vil kunne se hva kunstneren ønsker å uttrykke ved hjelp av farger, lys og skygge.

Nasjonalromantikken
I nasjonalromantikken handlet det om å vise det ekte norske. Etter at vi hadde vært i union med Danmark, hadde vi i 1814 fått vår egen grunnlov. Nå skulle nasjonalfølelsen bygges opp. Dette preget både forfattere og kunstnere på denne tiden.

Adolph Tidemand
Blant annet Adolph Tidemand (1814-1876) er en kjent kunstner fra denne tiden. Han kom opprinnelig fra Mandal, men bodde mye av sin tid i Düsseldorf, Tyskland. Tidemand malte deltaljerte bilder, og brukte mest dype varme farger i sine verk. Bildene hans er karakteristiske nasjonalromantiske bilder som skildrer tiden han levde i.

Her vil jeg presentere to av Tidemand sine oljemalerier, der vi tydelig kan se denne tendensen. Et av de mest kjente bildene hans, som han malte sammen med en annen norsk kunstner, Hans Gude (1825-1903) er "Brudeferd i Hardanger" (1848)

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Adolph_Tidemand_%26_Hans_Gude_-_Bridal_Procession_on_the_Hardangerfjord_-_Google_Art_Project.jpg/800px-Adolph_Tidemand_%26_Hans_Gude_-_Bridal_Procession_on_the_Hardangerfjord_-_Google_Art_Project.jpg

 

Gude malte landskapet til dette bildet. Landskapet er typisk norsk med bratte fjell, fjorder og daler. I bakgrunnen er fjellene godt opplyst og dekket med snø. Vannet er speilblankt og stille og står i kontrast med de bratte fjellene. Himmelen er klar og blå, bare med noen små, tynne skydotter. Vi kan legge merke til at det er brukt varme farger foran i bildet og litt kaldere farger bakover i bildet. Dette gir en dybde i bildet.

Tidemand malte videre båtene med personene til dette bildet. Og som vi ser er det typisk norske tatt med her i form av det bunadskledde brudefølget som er på vei over fjorden. At man kan se at det er et brudefølge er blant annet på brudekronen kvinnen i den første båten bærer. Personene har fargerik bekledning, dominert av rødt, som er i kontrast med de duse fargene ellers i bildet. Den røde fargen er også komplimentærfargen til det grønne grunne vannet i forgrunnen. Bildet er veldig idyllisk.

Det neste som er verdt å legge merke til er kirken brudefølget kommer fra. Den har fått en sentral plass oppe på en haug mot midten av bildet, mellomgrunnen, mot de hvite, snøkledde fjellene i bakgrunnen. Øyet vil derfor dra seg mot dette punktet.

Kirken fører oss videre mot neste bilde "Haugianerne" (1848), som igjen viser at kristendommen sto sterkt på denne tiden.

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq2bBHvNIZOb5wh6PjRv2kHr6oTEkb1dD9IttuDK8piR2BAnqNBi7AievVfcY7opB5McVzTTNrHRcucmT6d8ofCmwp3xw4kV_JE6JksV17rCBcOvScEsKvV4bRG_MzGs7EYAaG61daJU_n/s1600/A_Tidemand-Haugianerne-1.jpg

Bildet fremstiller tydelig en mann i sentrum av bildet. Slik han står oppe på stolen med lyst som treffer han ovenfra, fra et hull i taket og med bibelen i hånden, kan man anta at dette er en lekpredikant. En person som reiste rundt og forkynnet. Han var en viktig person på denne tiden. På bildet blir han nesten fremstilt som guddommelig med dette lyset som fremhever han.

Det er kun de nærmeste personene rundt denne mannen på stolen som har fått litt farger. Fargene blir mer og mer duse, jo lengre vekk fra mannen på stolen vi kommer. Dette kan tolkes som at disse personene ikke er så viktige som han på stolen.

Det er bare brukt duse, dempede farger på dette bildet. Det som allikevel utpreger seg er kontrasten mellom de lyse fargene og de mørke. Alle personene som er tilstede som tilhørere i bildet virker motløse, triste og alvorstynget. Fargene bygger opp rundt stemningen til personene. Lekpredikanten, mannen på stolen, har lys jakke og er tydelig i bildet, noe som underbygger viktigheten hans.
Vi kan tolke fra dette bildet at religion hadde stor makt på denne tiden. Den opplyste forkynneren med religionen i sin hånd og de motløse, til dels fargeløse tilhørerene.

Disse to bildene er motsetninger til hverandre i forhold til rom og volum. "Brudeferd i Hardanger" viser et åpent landskap og store områder med god stemning. "Haugianerne" viser en dyster gruppe mennesker inne i et trangt rom med en person i fokus.

Hønekroki

Den beste måten å lære seg ting på, er å få prøve selv. Det å kunne bygge opp en tegning og lære metoder gjør at man med øving blir bedre og bedre for hver gang.

I en læringssituasjon gjelder det å presentere noe slik at elevene utvikler seg og blir litt bedre hele tiden.

Vi fikk prøve ut dette selv, med levende modeller.

Noe av poenget her er at vi skulle frigjøre oss fra å tegne slik vi pleier, da blir resultatet noe annet enn det det kanskje vanligvis blir. Ved å bruke ulike teknikker ble det mange ulike utrykk i bildene.

Her var omriss, med/uten detaljer, ulike grunnformer, ulike tegneredskaper (kull, maling, blekk, stifter) og hastighet noen av metodene og teknikkene vi brukte denne dagen.

Foto: Inger Lise Sveen Rønstad

Så får vi se om resultatet blir bedre neste gang :-)